Vi har tatt en ringerunde for å høre hvordan SFO’er landet rundt gjør det i forbindelse med mottak av nye barn ved skolestart. Vi har vært opptatt av forberedelsesfasen, gode rutiner og selve mottaket av nye foreldre og barn.

Jeg har vært SFO-leder i ett år nå. Tankene var mange – svært mange – den dagen jeg ble tilbudt jobben. Alle mine erfaringer både som mor, assistent, lærer og kollega ramlet frem i pannelappen samtidig. Hvordan vil jeg ha min SFO?

Ledelse i oppvekstsektoren er et stort tema og det kan være vanskelig for mange å få oversikt over hva som ligger i å være leder. Likevel kan vi alle mye om ledelse, vi har alle blitt ledet gjennom hele livet og vet virkelig hva dette vil si av erfaring.

Før eller siden skjer det: Du blir bedt om å holde en presentasjon foran en gruppe mennesker. Sannsynligvis har du gjort det allerede og ikke alle synes det er like morsomt. Gode tips kan være til stor hjelp.

Å gå inn i en ny yrkesrolle kan være både spennende og samtidig litt skremmende.

En stadig tilbakevendende problemstilling er knyttet til organisering av lederjobben i SFO. Her praktiseres mange varianter, naturlig nok. SFO-Norge er et veldig variert landskap.

I hvilken grad kreves det tilstedeværelse i de mange ulike lederollene. Det sies at en forutsetning for å lykkes som leder er å ta hensyn til nærhet i sin lederrolle, nærhet i tid og rom og være fysisk tilstede på samme arbeidsplass som de menneskene en skal lede.

Vi har i mange år satt fokus på personalet sin motivasjon, trivsel og trygghet. Vi er foret med artikler og bøker som sier at vi må skape trivsel for å få gode resultat og godt arbeidsmiljø. Er det noe oppvekstsektoren er gode på så er det å skape et trygt miljø for store og små, men hvorfor sliter likevel flere SFO’er? Hvorfor har vi ikke mer tid til ledelse når arbeidsmiljøet er så bra? Igjen tror jeg det er likhetstanken som ”forfølger” oss, vi har lett for å tenke trygghet og trivsel som noe felles og disse selvfølgelige begrepene er ofte ikke definert i den enkelte gruppa/team. Mye kan skrives men jeg tror på å stoppe opp litt og SE hva vi egentlig holder på med, er alt det vi gjør nødvendig og hva skal eventuelt kutte ut eller gjøre mer av.

Den som strekker seg etter for å etterleve autentisitetskravet, søker å være seg selv, og bli et selvstendig individ, en person. Han /hun er ikke bare deltaker i virksomheten eller går inn i en rolle. De har en holdning til at mennesker (både barn og voksne) er likeverdige og dette får konsekvenser for den daglige samhandling. Dette kan vise seg i at en tar ansvar for det sosiale samspillet og er tydelig til stede i hverandres barnehageliv. (Lysne 2004)