For en tid tilbake snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avsluttet da barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

SFO-leder Hege Storjordet og hennes team ved Sande skole i Sandefjord jobber med «vennskapskafé» - der barna kan møtes for å spise god mat og treffe nye og gamle venner.

Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

Gjennom denne leken får barna trent styrke, smidighet, koordinasjon og kondisjon.

Hvordan ville lekemiljøet på SFO sett ut om vi hadde spurt barna? Vi vet at det fysiske miljøet er en fritidspedagogisk ressurs.Det er ingen tvil - rom skaper kvalitet!»

Av og til tenker jeg; det er ingen spøk å arbeide med barn! Og det er jo sant.

Barns læring skjer på mange forskjellige måter avhengig av hva de lærer og i hvilken sammenheng de er i.

Angst er naturlig og er en nyttig følelse siden den forbereder oss på vanskelige og farlige situasjoner. I SFO opplever vi daglig barn som er engstelige for å prøve nye ting. Jo færre arenaer de mestrer jo større er sjansen for at de har færre lekerelasjoner.

Ved Kattem skole i Trondheim har vi utviklet en metode for å jobbe systematisk med barns språkutvikling i SFO. Metoden er utviklet av skolens ledelse i tett samarbeid med Gunn Helen Ofstad ved Lesesenteret i Stavanger. Gunn er godt kjent for oss som jobber i SFO, blant annet gjennom boka Språkhverdagen i SFO.