Mulighetenes arena – også kalt SFO – gir barn sjansen. Sjansen til å få livet på plass, komme inn i en hverdag der det finnes venner, godt samspill og god lek i trygge omgivelser. Men det kommer ikke av seg selv!

Nei, det nedlegges mye iherdig og målrettet innsats for å skape en god plattform for barns utvikling i de tusenvis av basene over hele landet. Selvsagt kan og skal vi bli bedre. Hele tiden. Og endringsviljen er en sterk side i mange SFO’er. Vi er ikke en faggruppe med tendenser til låsing. Derfor er det gledelig å kunne fortelle noen små historier fra SFO-landet.

Historiene om benking i SFO springer ut fra en tankereise vi tar deltakerne med på når vi holder kursprosessen LØFT for barn i SFO.

Denne reisen starter med følgende setning; - Nå må vi ta en alvorlig prat, bare du og jeg! Kjenner du igjen den dette utspillet fra en voksen til et barn – i en eller annen liknende versjon? Det har vært litt mye i det siste og nå har barnet tråkket en gang for mye over streken. Det nytter ikke å si nei, stopp og kutt ut. Barnet hører ikke etter. Vi må trekke litt ut av trafikkområdet i basen og ta en 1:1-prat. Dette oppleves av og til nødvendig.

Men; noen 1:1-situasjon med likevekt og likeverd gir jo ikke dette. Barnet kommer inn samtalen på et grupperom eller rundt et hjørne med vissheten om at - nå har jeg gjort noe galt, og det er ikke første gang. Den voksne kommer ofte inn i praten temmelig irritert og med litt høy puls. Barnet slipper ikke unna og situasjonen er preget av stor ubalanse. Psykologer beskriver dette som ganske nær et overgrep og i alle fall en situasjon der den voksne skal få slite med ikke å framstå som autoritær. Ofte skjer følgende; barnet «gir seg» og sier unnskyld og er villig til å inngå enhver avtale bare for å slippe ut av klemmen. Barnet blir som en smørklump du kan forme som du vil. Men sånne «smørklumper» bidrar ikke mye til å endre egen atferd. Det blir en svært kortsiktig effekt. Dessuten; presser du barnet sterk nok, vil korttidsminnet falle ut. Som et slags sjelelig forsvar når trøkket blir utålelig.

Målet med samtalen var kanskje å få ting i et bedre spor, resultatet blir gjerne større avstand til barnet, mindre tillit og trygghet i forholdet og dårlig samspill mellom den voksne og barnet fremover.

 

Dette fikk kursdeltakerne fra Mørkvedmarka SFO i Bodø til å tenke. Og resultatet av tankevirksomheten ble utrolig spennende. Dagen etter kurset hadde de ytterligere en plandag og dro fram en gammel og sliten benk fra et lagerrom. Den ble fikset og malt og plassert midt i basen med en diger plakat over; Skrytebenken. Mørkvedmarka SFO med leder Tanja Arntsen i spissen hadde tatt en diger beslutning. De ville vekk fra slike tendenser til misbruk av makt og i stedet satse på å forsterke tilliten mellom voksne og barn. Resultatet ble bl a Skrytebenken. Når barn på et eller annet vis bidrar positivt i hverdagslivet i SFO-basen og «knipes på fersken» av voksne, får de beskjed om å sette seg på benken. Så kommer den voksne og har en alvorsprat på tomannshånd og gir barnet kraftfull støtte for det som nettopp har skjedd. Før spurte barn etter at noen hadde hatt en «voksenprat»; - Hva fikk du kjeft for? Nå; når barn har havnet på benken og samtalen er over, får de spørsmålet; - Hva fikk du ros for?

Og turen på skrytebenken er veldig synlig. Barn som lett får mye kjeft, har utrolig godt av noen turer på benken og at andre barn får se at det egentlig ikke finnes syndebukker.
Godt over 100, ja, kanskje nærmere 500 SFO’er har etablert en slik benk i basen. Og det går så det suser, bl a melder flere inn at barn kommer til voksne og «sladrer» om andre barn som har gjort eller sagt noe trivelig og absolutt fortjener en prat på benken. I noen SFO’er bruker barna benken til å fortelle andre barn om lysglimt de har opplevd.

- Mulighetenes arena i full blomstring, tenker jeg.

Og så skjer det. I en samtale med Fagerlidal SFOs mangeårige høvding, Bente Borgestad, må jeg opp i stram givakt. Jeg blir helt yr og ør. Hun forteller om deres utvikling av benkingen i SFO. Etter å ha hatt Skrytebenken i et par år, kommer en ny benk nesten som en naturlig videreføring. Den nye benken kom på plass på vårparten og har gitt umiddelbar suksess. Den konker ikke ut skrytebenken – eller rosebenken som mange kaller den – men kommer som et tillegg.

Den nye benken heter Vennebenken! På vennebenken kan du sette deg når du trenger en venn å leke med. Barna er veldig engasjert i prosjektet og Bente fortalte at du ikke blir sittende lenge venneløs på den benken. Den virker. Forbindelser mellom barn oppstår og det helt uten voksen masing. Barna har ganske raskt utvidet bruksområdet for Vennebenken. Du kan også sette deg på benken hvis du har vennskap å tilby! Hvis du renner litt over av vennskap er det bare å dumpe ned. Snart kommer det noen som etterspør alt dette vennskapet.

I mai-juni – mot slutten av skoleåret – lanserer barna i Fagerlidal SFO enda et bruksområde for denne fantastiske benken. Når voksne er litt slitne eller litt lei, kan de sette seg på benken. Da kommer det raskt noen barn og trøster og støtter og tilbyr energi. Er det ikke flott?

Mulighetenes arena – det er SFO det. Og jeg er glad og stolt over å ha brukt mesteparten av mitt voksne yrkesliv i og for dette tilbudet. Ha en trivelig dag på benken!