Kraftig inspirert av erfaringene fra Romlingen, SFO ved Romolslia skole i Trondheim, tok også Harestad SFO i Randaberg sjansen for noen år siden. En hel uke hvor barna blir møtt med ja fra voksne er ramme alvor og spennende SFO-praksis. Klar til å prøve på din SFO/AKS i mai?

Vi er alle opptatt av at det dreier seg om barns fritid – SFO-folket. Ja, vi er alle også litt skeptiske til all praten om forlenget skoledag og heldagsskole, rett og slett fordi vi er litt bekymret for om barns egne prosjekter og initiativ får nok tid og rom. Skal det fortsatt være lov å bare være barn, å leke for bare å leke osv. Skal vi respektere barns krav på egen fritid, blir medvirkning fra barna selv helt avgjørende. Skal barn lære å ta ansvar bl a for egne beslutninger, må vi la barn kjenne konsekvenser av sine valg.

Det var utgangspunktet for SFO-leder Geir Einar Gundersen i Romlingen da han omsatte tanker i handling. Han spurte; - Hvorfor sier vi så mye nei? Resultatet ble JA-uka – der voksne ikke skal si ubegrunnet nei til barn. I JA-uka gjennomførte han en samtale med en gutt på 2. trinn; - Æ hadd aldrei fått lov te å gå ut barfot på æssæffo. Dæm voksan sa det va farli!  Det skjønt itj æ, så derfor gjor æ det mytji. Det e arti å gjør det en itj får lov te sjø. En dag spurt æ igjen om æ fekk lov te å gå ut barfot, og dæm voksen sa ja! Skjønt itj så my men æ for ut barfot, både den dagen og den næste. Men no, når det va lov, va det itj så arti længre. Så æ slutta med det.

Vi vet jo egentlig at slik er det. Vi pådrar oss mye ekstra arbeid ved å detaljstyre barnas hverdag. Det lille eksempelet med kalde føtter som i følge voksne helt sikkert fører til snørr og sår hals, lungebetennelse og hjertesvikt, er bare ett av mange.

Fra SFO-leder Linda Karlsen ved Harestad SFO i Randaberg i Rogaland fikk vi noen linjer om deres versjon av JA-uka som de gjennomførte for noen år siden.

16.- 20. mars hadde vi JA-uke. Hva er JA-uke? Hele uka skal de voksne svare JA på alt barna spør om å gjøre (hvis det er i samsvar med skolens og SFO sine regler, og er etisk og helsemessig forsvarlig).

Vi har en gruppe på 17 barn og de har alle mast om å få ha en JA-uke siden en av de andre gruppene prøvde det før jul. Det ble stor jubel i rommet da de fikk lese månedsplanen for mars. De planla i flere uker hva de skulle spørre oss om og gledet seg veldig til denne uka skulle begynne.

Endelig kom mandag 16. mars. Barna var så spente at de nesten ikke klarte å sitte i ro til vi var ferdig med registrering. Jeg spurte en og en hva de hadde lyst til å finne på og hvilke forventninger de hadde til uken, for å få litt oversikt over hva jeg hadde å forholde meg til.

De fleste valgte å spille Nintendo DS, data eller leke med medbrakte leker. Det er noe vi vanligvis har begrenset til fredager, så de var i ekstase når de fikk gjøre dette midt i uken. Hvis noen ville finne på noe som krever at en voksen er tilstede, spurte vi om det var flere som ville være med, slik at det ble gjennomførbart. Vi gikk f.eks. på sløyd, fotballbinge, datarom og teknolab. Jeg tror ikke barna egentlig så rekkevidden, alt de kunne velge mellom. Da vi kom til onsdag og torsdag, var det noen som begynte å klage litt fordi de ikke kunne komme på noe å gjøre.

Jeg spurte om JA-uke var kjedelig, men det syntes de ikke. De var bare blitt vant til at voksne bestemmer mye. Jeg syntes dette viser at barna trenger å bruke fantasien litt oftere, å få muligheten til å velge hva de vil gjøre (innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig).

Jeg hadde en positiv opplevelse av denne uken, og det tror jeg barna hadde også. En hel uke er kanskje litt i meste laget.  Jeg kommer til å gjennomføre det samme opplegget senere, men da kommer jeg til å ha JA-dager. For meg holder det med en sånn uke en gang i året, så kan man heller spre JA-dagen litt utover.

Til deg som vil prøve deg på JA-uke:

- Man må være godt bemannet hvis man ønsker å gjennomføre en JA-uke.

- Undersøk med kolleger om f eks datarom er opptatt av andre og om det er plass til noen av dine barn som ønsker å delta i aktiviteten.

- Vær åpen for alle forslag (det kan dukke opp litt av hvert). Lykke til - kos deg!

A5-barna

Jesper Juul setter ord på mange forhold du kjenner godt igjen fra din egen praksis i baser og klasserom. Han er familieterapeut og snakker gjerne og ofte til foreldrene. Men det er problemfritt å oversette hans innspill til din hverdag på jobben.

Les mer >>

Teknisk knock out i 4.runde – del 2

Far hadde brukt hele verktøykassa for å få med seg Simen hjem fra SFO dagen i forveien. En sliten og fortvilet far, omringet av små tilskuere, tok beslutningen om å belønne Simen. Det var slutt på pappakreftene.

Les mer >>

Jeg kan!

Her får du en trinnvis gjennomgang av Jeg kan! metoden. I Jeg kan! metoden jobber man løsningsfokusert med barns utfordringer.

Les mer >>

Serviceforeldrene

Har dagens foreldre tippet helt over når det gjelder å sette sine barn i sentrum? Jesper Juul slipper denne gangen til en av sine lesere, "Stresset supermamma".

Les mer >>

Vi skyfler barn

Hva er i ferd med å skje rundt oss? Små og litt større endringer de siste 15 årene har spist av tiden små skolebarn har til rådighet for lek og utvikling.

Les mer >>

«Teknikker» for gode samtaler

Vi må spørre for å få vite noe. Hva vi vet, avgjøres av de spørsmålene vi stiller – til barna og til oss selv. Men hvordan kan voksne forberede seg på en åpen dialog?

Les mer >>

Pins med bein

Vi flagger små suksesser hos barn og gjør dem større. Så enkelt er det. Egentlig skal det holde med din oppmerksomhet, den er gull verd. Men noen ganger er det godt med litt hjelpemidler også.

Les mer >>

Skal vi dele huske?

Margareta gir gjennom denne artikkelen innspill til SFO og barnehagens relasjonsarbeid. Et viktig spørsmål er hvordan man som voksen tolker barns perspektiv.

Les mer >>

Mellom kjeft og kjærlighet -1

Alle barn i SFO er forskjellige. Heldigvis. Men hva gjør man når voksne utvikler positive følelser for noen barn og negative for andre? Inntrykk fra barnehagen som kan brukes i SFO...

Les mer >>