Bruk av metaforer kan ofte virke klargjørende. Samarbeidet på basen og samarbeidet på en fotballbane har mange likhetstrekk.

Årets utgave av konferansen «Kvalitet i SFO» hvor forsker og psykolog Cecilie Evertsen ga et sterkt og viktig budskap: Barn er ikke blitt mer “vanskelige” – de lever i omgivelser som gjør det vanskeligere for dem å finne balanse.

Kraftig inspirert av erfaringene fra Romlingen, SFO ved Romolslia skole i Trondheim, tok også Harestad SFO i Randaberg sjansen for noen år siden. En hel uke hvor barna blir møtt med ja fra voksne er ramme alvor og spennende SFO-praksis. Klar til å prøve på din SFO/AKS i mai?

Vi er i gang med et nytt skoleår og fire årskull med nye barn er i farta i basene. Lett å tenke at det bare er 1.-klassingene som er «nye» hos oss – men 2.-4.-trinnsbarna har jo vært på lading og er tilbake med bredere skuldre og mye energi.

Av og til må vi puste mellom slagene i SFO-hverdagen. Det er viktig å få tenkt seg litt om, tid til omtanke så å si. Neste gang kan du har litt tid kan du tenke på dette; Noe av målet med arbeidet i SFO er å bidra til å skape indrestyrte barn!

SFO eller AKS er minst to arenaer. Et sted å være men også et sted å lære. Derfor er du så viktig!

Gutten hadde mye liv i kroppen og ekstra mye ble det når han var over i den andre basen med et par kompiser. Når han kom tilbake til egen base, hendte det han hadde følge.

Heldigvis! Det kommer stadig bekreftelser på at jobben vi gjør i SFO er av stor betydning for barna. God SFO-praksis kan hjelpe barn født med gener for aggresjon og antisosial atferd.

Hvem har ansvaret? Barnet eller den voksne? For at beskjeden blir fulgt og ikke minst at barnets atferd ikke medfører dårlig stemning, slitne voksne (ansatte eller mor og far) og mye unødvendig bruk av kjeftestemmen. Ja, hvem har ansvaret!