Fri lek er grunnleggende i SFO og det kan være lurt å sette ord på hva som er så viktig med akkurat leken. Litt hjelp på veien...

I forbindelse med kursprosessen LØFT er tøft i SFO blir deltakerne oppfordret til å reise spørsmål og ta opp konkrete hendelser fra hverdagen i basene med faglig leder. Her er ett eksempel fra denne våren. Anine jobber med en gutt som har mye trøbbel og ber om råd.

1 av 3 ungdommer velger å holde seg hjemme fremfor å tilbringe tid med venner. Omtrent like mange sliter med mobbing over tid. Psykiske lidelser blant ungdom øker kraftig.

Barn som ikke leker er voksnes ansvar. Hvorfor har en del barn vansker med å komme med i leken? Hvorfor tar noen barn aldri initiativ til lek med andre? Den svenske organisasjonen Lekfrämjandet har i tre år jobbet med et prosjekt kalt BASIL – Barn som inte leker.

– Barn må få tid til å være barn, slår HiO-lektor Knut Løndal fast. Han frykter at større kontroll av barna i SFO/Aktivitetsskolen vil gå ut over viktig leketid.

Merkelig det der. Barn blir mindre urolige og mer konsentrert når det trengs. Helsa blir bedre. Humøret blir bedre. Og voksne får det bedre på jobben. Derfor går vi for storbasen.

Annette er leder ved Løren AKS. De ble inspirert til å skape en lesekrok på sin base etter å ha sett en annen her på sfonett.

Slik husker jeg barnas lek: Ikke som en forberedelse til noe senere i livet, slik læreplaner skrevet av voksne vil. Forberedelser til skolen, til arbeidet og til fritidslivet. Nei, som en øyeblikkets manifestasjon av at livet leves her og nå og tar form av å være en kropp som er i bevegelse.

«Vi har i grunn mye fin lek på vår SFO. Vi har også blitt flinkere til å verne om fin lek når vi ser den. Da får de som holder på kanskje lov til å drøye med rydding eller å gå ut/inn. Og dermed fortsetter leken, til de finner på noe annet.»