Jeg har vært SFO-leder i ett år nå. Tankene var mange – svært mange – den dagen jeg ble tilbudt jobben. Alle mine erfaringer både som mor, assistent, lærer og kollega ramlet frem i pannelappen samtidig. Hvordan vil jeg ha min SFO?

Den som strekker seg etter for å etterleve autentisitetskravet, søker å være seg selv, og bli et selvstendig individ, en person. Han /hun er ikke bare deltaker i virksomheten eller går inn i en rolle. De har en holdning til at mennesker (både barn og voksne) er likeverdige og dette får konsekvenser for den daglige samhandling. Dette kan vise seg i at en tar ansvar for det sosiale samspillet og er tydelig til stede i hverandres barnehageliv. (Lysne 2004)

Når medarbeiderne kommer til deg med kritikk, vil det enkleste være å gå i forsvar,men det er kanskje det dummeste du gjør.

Det finnes ulike hjelpemidler som kan være en god hjelp til å holde oversikt over dine oppgaver

Vanskelige personer er de som etterlater deg frustrert eller tapper deg for energi. Det kan være i korte perioder eller på full tid, men med samme resultat, det tærer på dine ressurser. Men hvor vanskelig er du selv – test deg selv her?

Alle som jobber i SFO er ledere på et eller annet nivå. Du er faktisk alltid leder! Enten du vil eller ei. Er du assistent er du leder for barn, baseleder for assistentene også videre… til kongen, eller Gud, alt ettersom man ser det.

Vi har tatt en ringerunde for å høre hvordan SFO’er landet rundt gjør det i forbindelse med mottak av nye barn ved skolestart. Vi har vært opptatt av forberedelsesfasen, gode rutiner og selve mottaket av nye foreldre og barn.

Denne høsten har sju AKS-ledere fra Nordre Aker i Oslo vært på studietur i Reykjavik. Som islandsk fritidspedagog visste jeg ganske mye om hva som ventet oss – og det er helt klart at dette var en faglig reise som satte spor hos oss alle.

Vi har i mange år satt fokus på personalet sin motivasjon, trivsel og trygghet. Vi er foret med artikler og bøker som sier at vi må skape trivsel for å få gode resultat og godt arbeidsmiljø. Er det noe oppvekstsektoren er gode på så er det å skape et trygt miljø for store og små, men hvorfor sliter likevel flere SFO’er? Hvorfor har vi ikke mer tid til ledelse når arbeidsmiljøet er så bra? Igjen tror jeg det er likhetstanken som ”forfølger” oss, vi har lett for å tenke trygghet og trivsel som noe felles og disse selvfølgelige begrepene er ofte ikke definert i den enkelte gruppa/team. Mye kan skrives men jeg tror på å stoppe opp litt og SE hva vi egentlig holder på med, er alt det vi gjør nødvendig og hva skal eventuelt kutte ut eller gjøre mer av.