Har du lagt merke til at 1.klassingene blir mindre hvert eneste år? Jeg tenker av og til; hvor skal dette ende? Blir det teskje-kjerringer og -gubber av alle sammen? Selvsagt er dette et optisk bedrag.

Time-out pedagogikken har vært et diskusjonsområde den siste tiden, med Jesper Juel i fronten. Trond Kristoffersen i Barnehageforum kommenterer Jesper Juels artikkel fra FamLab.

Noen barn er liksom vaksinert mot dine råd og vink, av barn gjerne kalt mas. Du gir beskjeder, du korrigerer når det er nødvendig og du smiler og ler og lokker og ber om litt samhandling.

For de aller fleste barn betyr SFO/barnehagen venner, lek og fellesskap. For noen barn kan SFO dessverre også være en arena for ekskludering og ensomhet.

Bruk av metaforer kan ofte virke klargjørende. Samarbeidet på basen og samarbeidet på en fotballbane har mange likhetstrekk.

Kjære mor & far. Vi gjør oss klare for å ta imot nye 1. klassinger her i SFO. I år er faktisk ditt barn blant disse aller yngste i skolesamfunnet, og vi har noen tanker om hvordan vi sammen skal bidra til å gi ditt barn en god start.

For noen dager siden skjedde det noe spennende i en SFO. En samtale måte absolutt gjennomføres, det hastet og bakgrunnen var følgende; Siden i høst har barn på 1. trinn i stadig større grad kalt hverandre både det ene og det andre, langt over streken og helt uakseptabelt.

Har dagens foreldre tippet helt over når det gjelder å sette sine barn i sentrum? Jesper Juul slipper denne gangen til en av sine lesere, "Stresset supermamma".

Å fortsatt kunne jobbe i SFO er en glede, forsikrer han. - Jeg er for leken og nysgjerrig til å bare sitte hjemme med avisa og kaffekoppen. Jeg er ikke pensjonist, men livsglad og opptatt av det som fyller hjertet mitt.