Vinteren er fin på SFO/AKS og da er det fint med gode aktiviteter ute i snøen.

Stemningen har vært høy på SFO den siste uka. Hva er ballongsprekker’n?

 

Alle mot alle! Klar... ferdig.... gå! Det er ballonger og ski overalt! Hvem klarer å sprekke den første ballongen? Det går lang tid, men endelig sprekker den første ballongen! Stemningen rundt banen er høy og på sidelinjen står man og danser, for rytmene fenger. Med ski på bena og en ballong på foten er det om å gjøre å sprekke de andres ballonger og holde sin egen hel.

Les mer om ballongsprekkern her hos aktivitetskassen: 

Ballongsprekkeren | Aktivitetskassen

Utfordringer og mestring

Når vi starter med skiaktivitet er det viktig at barna får utfordringer i sitt eget tempo. Balansegangen mellom utfordringer og mestring kan være små for barn. Det er derfor viktig at utfordringen blir tilpasset hvert enkelt barn. Flytsonemodellen er fin å bruke for å sjekke at det er balansegang mellom utfordringer og mestring.

Ved å tilrettelegge et område med forskjellige aktiviteter med forskjellig vanskelighetsgrad kan gjøre at barn med forskjellig utvikling kan delta sammen på aktiviteten på et begrenset område. Da kan vi skape glede og lystbetonte aktiviteter

Ved oppstart av skiaktiviteter er det fint å gå gjennom de 7 læringsmålene.

  1. Ta på og av ski
    Ved oppstart av skiaktivitet er det viktig å lære alle barn å selv ta på og av ski. Dersom barna ikke lærer å ta på skiene selv vil mye av tiden å med på å hjelpe barn med å ta på ski. Det kan være nødvendig å demonstrere hvordan en binding fungerer. For å være forberedt til vinteren kan det å lære å ta på og av ski like godt læres på en plen på høsten, som å vente til vinteren er der. Ved å ta på ski og labbe rundt på gresset på høsten er vi godt forberedt til den glatte snøen laver ned. Når snøen kommer kan det også være et godt hjelpemiddel å bruke et teppe/fleesduk å stå på for å unngå snø i bindingen, eller at skiene sklir. Progresjonen i øvelsen vil være alt i fra to og to som hjelper hverandre å ta på ski (støtte hverandre) til å ta på ski raskest mulig.
  2. Reise seg etter fall
    Dette er også en øvelse som er godt mulig å trene på høsten på gresset. Vanskelighetsgraden øker i takt med helning på terreng og dybden snø. Øvelsen utføres ved å få kontroll på skiene ved å legge seg på ryggen og få skiene i rett posisjon.
  3. Få kontroll på skiene
    Også en øvelse som det er mulig å trene på gresset. Starte å gå over enkelte flate hindre/porter for å kjenne lengden på skiene
  4. Enkel tyngdeoverføring
    Øvelse som også kan trenes inn på gress. Bevege tyngden fra en ski til den andre skien. Kan utføres i mange forskjellige øvelser over porter
  5. Gli på skiene
    Etter hvert er det å starte med gliøvelser, der fokus er å gjennomføre et spark med bena for å starte en glifase. Her er øvelser som sparkstøtting ( ta av en ski og sparke med det beinet eksempel på en øvelse)
  6. Bremse og stoppe
    Det er viktig å lære hvordan vi kan bremse og stoppe på ski for å unngå uhell. Lære ploging først på flatmark der en er hest og den andre er kjerre, for så å prøve seg i bakke.
  7. Lære motbakketeknikker som sideveis tråkk og fiskebeinHer kan teppet som vi bruker under å lære å ta på ski også være til god hjel for å få mindre glatt underlag. Progresjonen er å lære uten bruk av teppe. Så skal alle disse teknikkene settes sammen slik at det skapes fart.

Når alle 7 læringsmålene er gjennomgått er det bare å sette i gang aktiviteten med å bygge ferdighetsløyper der barna utfordres på alle disse læringsmålene.

Ved å lage aktiviteter med forskjellig vanskelighetsgrad kan alle barna være på samme område. Å bruke leker som barna leker ute ellers på sommeråret er også fint. Dersom man har store områder for skiaktivitet er det supert å leke hauk og due, nappe haler og andre leker. Bruk de områdene som er tilgjengelig i nærområdet. Det er mulig å sjekke med lokal skigruppe om hjelp til preparering.

Følg barnas progresjon

Det er heller ikke hensikten med inndelingen i leksjoner at du skal skifte fra gang til gang. Du bør heller ha det som regel at trådene blir knyttet tilbake til den siste leksjonen, men alltid slik at du presenterer noe som er nytt. Nytt i denne forbindelse kan være en kjent oppgave, men presentert i en ny situasjon. Oppgaver som du føler du lykkes med og som du ser har utviklingsmuligheter, bør du ta inn igjen i seinere leksjoner. Ved å bruke leksjonene på en slik fleksibel måte kan du ha variert program gjennom hele vinteren.

Eksempel 1.

Eventyrløype

Eventyr og kjente fortellinger kan danne utgangspunkt for spenningsfylte leiker. Eksempel: Politimester Bastian leiter etter røverne. De eneste sporene han har, er de tingene røverne har mistet og som de har stjålet fra bakeren. Derfor kan barna være til god hjelp for politimester Bastian med å finne røverne. De kan hjelpe han å følge sporene.

Eksempel 2

Minnespor

På ei tavle ute i sporet (150-200 m fra start) er det festet bilder av dyr, planter, fugler eller materialer fra naturen. På en tilsvarende tavle ved mål står den samme tavla, men her er to av dyrene, plantene osv. tatt bort. Oppgaven består i at barna studerer tavla ute i løypa. Når de kommer i mål, skal de finne ut hvilke to bilder eller gjenstander som er tatt bort. De kan gå flere ganger for å finne løsningen.

Boltrelek - den forbudte leken?

Boltrelek er en form for lek som ofte er mest til stede i barns liv når de er mellom 5 og 9 år gamle, i varierende grad. Denne typen lek får økt plass det siste året i barnehagen sammenlignet med andre år. Hvordan møtes denne leken når barna begynner på skolen og SFO? Er det forskjeller i hvordan lærere og fritidspedagoger ser på boltrelek sammenlignet med barnehagelærere?

Les mer >>

«Æ blir mæ i møte med dæ»

Å bygge sterke barnefellesskap handler om å høre til. Et besøk hos Hallset Smilende Fantasi-Ordning (SFO) i Trondheim burde vært obligatorisk for alle som jobber i SFO og AKS. Her skapes møteplasser som øker livskvaliteten for store og små.

Les mer >>

Eiganes SFO setter fokus på inkludering og kvalitet – fikk besøk av kunnskapsministeren

Med et ønske om å utjevne forskjeller og styrke arbeidet med inkludering, arrangerte Eiganes skole SFO i Stavanger for andre gang SFO-festival i august. Festivalen fikk besøk av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, som fikk se hvordan skolen jobber med å implementere rammeplanen og styrke kvaliteten på tilbudet.

Les mer >>

Barn er aldri bare barn

Du er en nøkkelperson i flere barns liv. Som barneveileder i SFO deler du livsviktig tid med barna. Dine tanker og handlinger er av stor betydning, det er viktig at du bruker både sunn fornuft, kunnskap om barn og ikke minst dine erfaringer fra jobben din.

Les mer >>

Eg kan gje deg (Verdas beste SFO)

Etter å ha vore på besøk i ein barnehage nokre gonger, der ein av barne- og ungdomsarbeidarane hadde laga fleire songar og musikkfilmar, fekk eg ein idé om å gjere det same.

Les mer >>

Binge ble skøytebane

En stk. ballbinge , SFO unger og en ivrig ansatt + brannslangen...

Les mer >>

Skedsmo kommune viser vei

Da seksåringene for første gang stakk snuten innenfor skoleporten rundt 1990 var Skedsmo kommune en foregangskommune. Derfor er det ikke helt overraskende at kommunen igjen viser vei, nå med en egen strategiplan for SFO.

Les mer >>

Leksetilbudet evaluert

Vi følger alt som skjer rundt leksetilbudet med argusøyne. Naturligvis. Det er vår rolle. Vi ønsker å holde deg oppdatert om alt som angår SFO og AKS (aktivitetsskolen, Oslos navn på SFO).

Les mer >>

Hva er læring i SFO?

SFO gir barn mulighet til å utforske, lære og utvikle seg. Rammeplan for SFO gir retningslinjer for hvordan SFO skal arbeide med å fremme barns trivsel, læring og utvikling på en helhetlig måte. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan SFO, gjennom føringene i nasjonal rammeplan, jobber for å skape et inkluderende, stimulerende og utviklende miljø for barna.

Les mer >>